Søvnens økonomi

Da jeg så at min morgenfriske kollega satt og sov på møtet, fikk jeg ideen. Klokken var femten tretti.

Neste morgen, – eller skal vi si formiddag – kastet han et skrått blikk på klokken da jeg ankom jobben. Da slo jeg til.

«Stå opp i 18-tiden», sa jeg. «Vær på jobb før klokken 20 på kvelden og jobb til klokken fire om natten. Da kan du gå hjem. Klokken 06 kan du spise det store, varme måltidet. Og så kan du legge deg klokken ti. På formiddagen.»

Han så forferdet på meg.

«Joda!» sa jeg. «Du må sove da! Det er bare å justere døgnrytmen, det!»

Jeg tulla, selvsagt. Vi vet jo at sunt kosthold og fysisk aktivitet betyr mye for både helse og prestasjonsevne. Det passer vi på i de 16 timene vi er våkne.

Men hva med de 8 timene vi sover? Betyr det noe hvor lenge, og når vi sover? Avgjør søvnen hvordan vi lykkes i livet?

Søvn har fått lite vitenskapelig oppmerksomhet, så jeg ble glad da jeg så at Freakonomics Radio viet to timer til søvnforskning. De intervjuet medisinere om sammenhengen mellom søvn og sykdommer. Dårlig søvnkvalitet svekker helsen på lang sikt, og søvnmangel forverrer sykdommer. I tillegg forringes vår kognitive funksjon; vi får mer impulsiv atferd, og vi fatter dårligere beslutninger.

Men økonomi ..?

Også noen økonomer har forsket på søvn. Amerikaneren Daniel S. Hamermesh fant at søvnen ikke bare er biologisk styrt, men at den også styres av insentiver. Han målte søvnlengde mot inntekt og fant at folk som tjente mye, brukte litt mindre tid på søvn enn folk som tjente lite.

I sin presidentkampanje skrøt Bill Clinton av hvor lite han sov. Den gangen var det høystatus å sove få timer. Den som var dyktig eller viktig, kastet ikke bort tiden med å sove.

Men ettersom man fikk mer kunnskap om kostnadene ved søvnmangel, har dette endret seg. To andre amerikanske økonomer, Mathew Gibson og Jeffrey Schrader, undersøkte det motsatte av Hamermesh, nemlig om mer eller bedre søvn påvirker inntekten?

Menneskekroppen responderer mer på sollys enn på tallverdien på klokka, og forskerne brukte tidssonene i USA for å finne svar på spørsmålet.

Innen en tidssone står sola opp en time tidligere i den østre delen enn i den vestre. Gibson og Schrader samlet data fra Amarillo og Huntsville, to like store byer på samme breddegrad, men der den ene lå vest og den andre øst i samme tidssone.

De fant at folk la seg tidligere i øst enn i vest, mens de sto opp samtidig fordi arbeidsdagen startet ved samme klokkeslett. Ikke uventet sov øst-boere mer enn vest-boerne. Forskerne undersøkte tidssoner flere steder i USA og i andre land, og fant samme mønster.

Kostnader av søvnmangel

De fant også statistisk signifikante utslag på inntekt. En time mer søvn per uke økte inntekten i gjennomsnitt med fire og en halv prosent! En time ekstra søvn per natt økte inntekten med 16 prosent! Det siste svarer til inntektsøkningen man får i USA ved et ekstra år med utdanning! Det kan si noe om betydningen av å være uthvilt for menneskets yteevne.

Inntektsforskjellen mellom Huntsville og Amarillo var kjent fra før, men ikke forstått. Dette kunne tilby en forklaring på hvorfor medianinntekten i Huntsville var betydelig høyere enn i Amarillo. Gibson og Schrader foreslo at god søvn også kan gi en tilleggseffekt. Uthvilte kollegaer kan påvirke hverandres effektivitet og gi høyere produktivitet, noe som i sin tur gir høyere investeringer, som igjen øker produktiviteten. Slikt kan forsterke inntektsforskjellen mellom to ellers like byer.

A og B?

Men, hvis man sover 7 timer, betyr det noe når man sover?

Jens Bonke, en dansk økonom, hevder at det hittil har lønt seg å være A-menneske og at B-mennesker har hatt verden mot seg. Han har undersøkt følgende hypotese: Hvis A-mennesker er mer produktive, tjener de også mer?

Bonke delte folk opp i chronotyper (fremmedordet for om man er A eller B), og fant at morgentyper tjente 4-5 prosent mer enn kveldstyper når han kontrollerte for familiebakgrunn, utdanning, osv. Bonke mener årsaken er at A-mennesker våkner uthvilte fordi de er trøtte på kvelden og legger seg tidlig (som min kollega). Han fant lenger søvn hos A- enn hos B-typene, at B sto opp like tidlig som A, men var oppe lenger om kvelden, fordi de var våkne da (som meg).

I de senere år har vi myket opp arbeidstiden med kjernetid og fleksitid. Bonke fant at inntektsforskjellene mellom chronotypene avtok i takt med at fleksibiliteten i arbeidstid økte i Danmark. Straffen for å være B-menneske ble mindre.

Selv har jeg tatt i bruk en søvn-app som vekker meg først når jeg sover lett. Appen samler søvndata fra sine brukere og viser søvnstatistikk for meg og ulike land(!) Som B-menneske gjør jeg det ganske dårlig sammenlignet med de fleste land, men overfor Saudi-Arabia gjør jeg det bra. De har verdens dårligste søvnkvalitet, og de sover færrest timer per natt.

Det er en fattig trøst, men selv A-menneskene sover dårlig der … tenker jeg, mens jeg sitter på kontoret og skriver dette. Alene selvfølgelig, fordi alle de andre har gått hjem for lengst.

Publisert i Aftenposten 29. mai, 2016: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Ukeslutt-Sovnens-okonomi–Helle-Stensbak-198214b.html?

Del innlegget

Skrevet av

Helle Stensbak

Samfunnsøkonom og krimforfatter. Lang erfaring fra fagbevegelsen, Forfatterforbundet (nå), Sjeføkonom i YS (7 år), LO-økonom (3 år), tillitsvalgt i NM (4 år), daglig leder og styreleder i RIO (4 år). Undervist i økonomiske fag ved Universitetet i Oslo (3 år). Krimroman på Gyldendal. Spaltist i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.