Aftenposten har i en artikkelserie[1] avdekket seksuelle overgrep i familier med innvandringsbakgrunn og streng, religionsbasert seksualmoral.
Jeg kjenner moralen. Ikke fra et muslimsk miljø, men fra min oppvekst i lunkent kristne Hamar. Vi hadde den der også. Tilstanden i visse miljøer i by- og bygde-Norge på syttitallet hadde likhetstrekk med den i de omtalte innvandrerfamiliene, bortsett fra at drap, om de forekom, ikke var lenket til ære, bare forakt.
I en slik moral klassifiseres mennesker strengt, med forminskende egenskaper, i kjønn. I min ungdom gikk streng seksualmoral ut på at jenter skulle være jomfruer til bryllupsnatta og deretter kun ha samkvem med sin ektemake.
Den som er jomfru til bryllupsnatta, følger andres regler for seksuelle grenser i stedet for sine egne, og da blir kvaliteten på den seksuelle opplevelsen forringet. For å gjøre det klart: Den eneste gyldige beslutningstakeren for seksuelt samkvem, er personen i kroppen. At andre forsøker å bestemme over ens kropp, er velkjent, men det blir aldri legitimt.
Som i de omtalte innvandrerfamiliene, gjaldt det også andre krav for gutta på Hamar. Deres kjønnslige synder ble villig oversett, og på gata ga gjengene statusløft til den gutten som «greide å nedlegge» en jente.
Jenta, derimot, ble utsatt for sosial straff. Også om hennes seksuelle erfaring skyldtes overgrep. Hun ble stemplet, og hennes sosiale og menneskelige verdi falt. Hun mistet venner, ble ikke lenger invitert på visse fester, ble trakassert, og risikoen for nye overgrep tiltok. Samfunnet tillot passivt krenkelsene av henne, og viste uvilje mot å forhindre eller straffe overgrep.
Jeg var seksten år da jeg lærte at uskyld ikke kunne sikre meg mot sosial straff. Da en gutt skrøt av å ha ligget med ei venninne av meg, visste jeg at han løy. Men da jeg sa det var løgn, ble han, ikke jeg, trodd. Jeg hilste på statusen som potensielt rettsløs. I det øyeblikket bestemte jeg meg for å flytte fra Hamar så snart jeg kunne. Jeg er ikke den eneste jenta som har flyktet til storbyen.
Streng seksualmoral befordrer en forestilling om at jenters jomfrudom beskytter dem mot overgrep. Men både forskning[2] og erfaring finner at det motsatte er tilfellet. Moralen gir motsatt effekt av hva den utgir seg for. Hvorfor?
Fordi den gir helt perverse insentiver.
(Av og til er det en fordel å være økonom, for det trener en i å ha et kjølig blikk på brennbare saker.)
Bruker vi økonomblikket på denne moralen, ser vi at den fordeler ansvar og risiko maksimalt urettferdig mellom partene (som altså deles inn etter kjønn). Den som kan høste nytelse av å forgripe seg på andre, gis ansvarsfrihet, mens den som utsettes for andres forbrytelse, pålegges fullt ansvar og alle kostnader.
Den strenge og forskjellsbehandlende seksualmoralen fasiliterer den mannlige overgriperens seksuelle lovbrudd ved å øke hans tilgang til risikofrie, seksuelle eller maktmessige nytelser. Ofrene på sin side, skjuler overgrepene de utsettes for, fordi det er de som straffes[3] hvis overgrepene blir kjent. Moralen sørger følgelig for at overgrep både kan vedvare og florere.
Der bøllene får råde, blir moralen barbarisk. Og denne moralens ofre er hardt pressede unge som lever under trussel av – eller midt i – noe som ligner en krigssituasjon.
For ofrene og deres barn fører slike grove overgrep til fysisk og psykisk skade, sykdom, tap av livskvalitet, og redusert arbeidsevne og inntekt gjennom livet. Samfunnet skades også, fordi vi alle må bære økte helse- og trygdeutgifter samtidig som verdier som ellers ville blitt skapt, går tapt.
Så: hvem er streng seksualmoral er nyttig for? Dessverre, bare overgriperen og hans medløper, den som begjærer kontroll over andres kropper. Det er sannelig noe å gjøre seg bevisst på før man neste gang tar til orde for en streng seksualmoral for andre enn seg selv.
Artikkelen er publisert i Aftenposten på papir 26. september 2023 og på nett her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/nQjBdx/streng-seksualmoral-er-den-beste-gaven-til-overgripere
[1] https://www.aftenposten.no/norge/i/wAm69A/politieksperter-seksuelle-overgrep-er-saa-vanlig-at-mange-jenter-tror-det-er-en-del-av-oppveksten
[2] https://www.aftenposten.no/norge/i/VPMle1/politiet-om-overgrep-i-aereskulturer-jenter-forteller-at-de-ble-valgt-ut-for-at-fettere-broedre-og-onkler-skulle-oeve-seg-paa-dem
[3] https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/zEbKjw/hva-er-viktigst-barna-eller-aeren