Løgn, forbannet løgn, og statistikk

Den som kan slå motparten i hodet med statistikk, kan ofte både vinne – og ende – diskusjoner.

Søker man kunnskap om en sak, er statistikk nyttig. Har man trang til å få rett, kan man tilpasse den statistiske fremstillingen slik at den overbeviser.

Simen Gaure ga oss et eksempel i Aftenposten sist tirsdag, der han beskrev hvordan Wikipediasiden «Crime in Sweden» får betydelige økninger i lovbrudd til å se minimale ut ved hjelp av en logaritmisk skala. Torsdag omtalte Medierevisjonen SSB-tallet 1013, som er antallet barn i Norge av to norskfødte fra fire innvandrerbesteforeldre. Det tallet virker lavt, men sier ingenting om at mange barn av innvandrere har hentet ektefelle fra opprinnelseslandet, ei heller at den tendensen nå er avtakende. En som vil selge deg et finansielt investeringsprodukt vil helst vise deg sine fabelaktige resultater, og det gjør han ved å tilpasse starttidspunktet for sammenligningen mot sine konkurrenter. Man kan lyve godt med statistikk når mottakeren ikke er årvåken.

Løgn er usannhet. Forbannet løgn er også usannhet. Men statistikk er å søke og behandle sannheten på den fornuftigste måten når sannheten selv er ukjent.

For ikke å la seg lure, bør man derfor være nøye både med datagrunnlaget, utvalget, skalaene, starttidspunktene og usikkerheten. Blant annet.

Før lønnsoppgjørene kan starte, legger Det tekniske beregningsutvalget (TBU) frem statistikk for lønnsveksten i alle forhandlingsområder i norsk arbeidsliv. I år fant vi noe pussig, nemlig at gjennomsnittet for alle lå mye lavere enn alle gjennomsnitt!

Ja, du leste riktig. I fjor hadde norske lønnstakere i alt en lønnsvekst på 1,7 prosent, mens norske lønnstakere delt inn i forhandlingsområdene hadde en lønnvekst på 2 – 2,5 prosent. Også vi i TBU gned oss i øynene.

Vi undersøkte tallene nærmere, og da forsto vi at de sa noe om hvilke omveltninger oljebremsen har påført det norske arbeidsmarkedet. Inni der befinner det seg virkelige mennesker. Hva hadde skjedd med dem?

Vi undersøkte antall ansatte, ledigheten, vekst i lønnsmassen for gruppene og lønnsutviklingen for identiske personer. Vi fant at de snåle gjennomsnittene kan forklares med at folk med høy lønn har mistet jobben, og kanskje fått ny jobb til lavere lønn. Omstillingene i arbeidsmarkedet er godt i gang, men de rammer noen enkeltmennesker hardere enn andre.

Vi undersøkte også enkeltnæringer, og fant større omstillinger i de som var oljenære enn de som ikke var det. TBU skriver det slik: Sysselsettingen har falt mest i næringer med lønnsnivå over gjennomsnittet, og økt mest i næringer med lønnsnivå under gjennomsnittet. Lønnsvinnerne i 2016 ble noen med moderat lønnsnivå, som jobber med basisvarer og som befant seg langt unna oljen. Statistikk satte oss på sporet av den ukjente sannheten.

En venn av meg mener at ExPhil, altså forberedende, bør bestå av logikk, retorikk og statistikk. Fordi studentene skal lære å tenke, å snakke, og forholde seg fornuftig til usikkerhet.

Artikkelen sto på trykk i Aftenposten den 13. mars 2017, og kan leses her: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/-Logn_-forbannet-logn–og-statistikk–Helle-Stensbak-616864b.html

Del innlegget