lønnsoppgjør - Helle Stensbak

Etter vinterens vakreste eventyr, kommer vårens …

Norge tok så mange OL-medaljer at amerikanske medier ble nysgjerrige. Ved nærmere ettersyn så de at Norge ikke bare i år, men også tidligere har tatt mange medaljer. Men når norsk toppidrett er god over tid, driver nordmenn bare med vintersport? Eller hvordan presterer dette lille landet på andre områder?

Mediene undersøkte, og fant at Norge gjør det bra på flere samfunnsområder. I internasjonale sammenligninger scorer Norge i toppen på ulike mål for hvordan land lykkes med næringsliv, sysselsetting, og det som er det egentlige målet; innbyggernes velferd og tilfredshet. På det økonomiske området gjør vi det bra over tid, og det er vel egentlig en viktigere prestasjon?

I sport handler det om å gå fortest, hoppe lengst, treffe best, og det er enkelt å måle vinnere. Økonomiske størrelser er langt vanskeligere å måle. Men vi måler likevel, og forrige mandag la Det tekniske beregningsutvalget (TBU) fram sin rapport som gir et grunnlag for vårens lønnsoppgjør. Det er min påstand at for å bli verdensmester i økonomi, er lønnsdannelsen en av de viktigste arenaene man må være god på.

TBU-rapporten gir innsikt i vitale deler av norsk økonomi, og ett mål er spesielt interessant: lønnskostnadsandelen. Den for norsk industri har fått gullmedalje fem år på rad, i konkurranse mot finsk, svensk, dansk og tysk industri.

Samlet verdiskaping kan deles i to deler, lønnskostnader og driftsresultat. Den første tilfaller lønnsmottakerne, den andre bedriftseierne. Lønnskostnadsandelen forteller derfor hvordan vi deler kaken. For å ha små forskjeller, bør lønnskostnadsandelen være relativt høy, og den bør være stabil over tid.

I de siste årene har den falt, både her og i mange vestlige land, og særlig i USA. Det bør bekymre oss, også midt i medaljerusen.

Snart starter lønnsoppgjørets forpostfektninger. NHO-foreningen Norsk Industris jobb er å passe på konkurranseevnen. Jeg antar at de vil uttrykke bekymring for at timelønnskostnadene i norsk industri ligger 36 prosent over det handels-vektede gjennomsnittet i EU, og at forskjellen har økt.

TBU skriver at når disse kostnadene er høyere her enn hos våre handelspartnere, reflekterer det at vi har høy produktivitet, høyt inntektsnivå, og at vi fordeler inntektene jevnere. Når vi ser på andre økonomier, ser vi at jevn fordeling er unntaket og noe de fleste ikke får til så godt.

Mens det for en enkelt bedrift og næring er fordelaktig med lave lønnskostnader, vil et godt inntektsnivå bredt fordelt over befolkningen gi god kjøpekraft og høy etterspørsel rettet mot bedriftene. NHO’s medlemsbedrifter drar derfor nytte av at de andre bedriftene betaler sine ansatte godt. Lønnsoppgjøret er derfor en delikat balansekunst. Det er ikke for ingenting at det kalles Vårens vakreste eventyr.

Akkurat som idrettstoppene trenger støtteapparat, finansiering og rekruttering fra bredden, trenger også det økonomiske systemet et bredt organisert arbeidsliv for å kunne ta pallplass år etter år.

Artikkelen sto på trykk i Aftenpostens papirutgave den 4. mars 2018, og i nettutgaven her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/21brGG/Slik-blir-vi-verdensmester-i-okonomi–Helle-Stensbak

Del innlegget

Løgn, forbannet løgn, og statistikk

Den som kan slå motparten i hodet med statistikk, kan ofte både vinne – og ende – diskusjoner.

Søker man kunnskap om en sak, er statistikk nyttig. Har man trang til å få rett, kan man tilpasse den statistiske fremstillingen slik at den overbeviser.

Simen Gaure ga oss et eksempel i Aftenposten sist tirsdag, der han beskrev hvordan Wikipediasiden «Crime in Sweden» får betydelige økninger i lovbrudd til å se minimale ut ved hjelp av en logaritmisk skala. Torsdag omtalte Medierevisjonen SSB-tallet 1013, som er antallet barn i Norge av to norskfødte fra fire innvandrerbesteforeldre. Det tallet virker lavt, men sier ingenting om at mange barn av innvandrere har hentet ektefelle fra opprinnelseslandet, ei heller at den tendensen nå er avtakende. En som vil selge deg et finansielt investeringsprodukt vil helst vise deg sine fabelaktige resultater, og det gjør han ved å tilpasse starttidspunktet for sammenligningen mot sine konkurrenter. Man kan lyve godt med statistikk når mottakeren ikke er årvåken.

Løgn er usannhet. Forbannet løgn er også usannhet. Men statistikk er å søke og behandle sannheten på den fornuftigste måten når sannheten selv er ukjent.

For ikke å la seg lure, bør man derfor være nøye både med datagrunnlaget, utvalget, skalaene, starttidspunktene og usikkerheten. Blant annet.

Før lønnsoppgjørene kan starte, legger Det tekniske beregningsutvalget (TBU) frem statistikk for lønnsveksten i alle forhandlingsområder i norsk arbeidsliv. I år fant vi noe pussig, nemlig at gjennomsnittet for alle lå mye lavere enn alle gjennomsnitt!

Ja, du leste riktig. I fjor hadde norske lønnstakere i alt en lønnsvekst på 1,7 prosent, mens norske lønnstakere delt inn i forhandlingsområdene hadde en lønnvekst på 2 – 2,5 prosent. Også vi i TBU gned oss i øynene.

Vi undersøkte tallene nærmere, og da forsto vi at de sa noe om hvilke omveltninger oljebremsen har påført det norske arbeidsmarkedet. Inni der befinner det seg virkelige mennesker. Hva hadde skjedd med dem?

Vi undersøkte antall ansatte, ledigheten, vekst i lønnsmassen for gruppene og lønnsutviklingen for identiske personer. Vi fant at de snåle gjennomsnittene kan forklares med at folk med høy lønn har mistet jobben, og kanskje fått ny jobb til lavere lønn. Omstillingene i arbeidsmarkedet er godt i gang, men de rammer noen enkeltmennesker hardere enn andre.

Vi undersøkte også enkeltnæringer, og fant større omstillinger i de som var oljenære enn de som ikke var det. TBU skriver det slik: Sysselsettingen har falt mest i næringer med lønnsnivå over gjennomsnittet, og økt mest i næringer med lønnsnivå under gjennomsnittet. Lønnsvinnerne i 2016 ble noen med moderat lønnsnivå, som jobber med basisvarer og som befant seg langt unna oljen. Statistikk satte oss på sporet av den ukjente sannheten.

En venn av meg mener at ExPhil, altså forberedende, bør bestå av logikk, retorikk og statistikk. Fordi studentene skal lære å tenke, å snakke, og forholde seg fornuftig til usikkerhet.

Artikkelen sto på trykk i Aftenposten den 13. mars 2017, og kan leses her: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/-Logn_-forbannet-logn–og-statistikk–Helle-Stensbak-616864b.html

Del innlegget

Det t€kni$k€ b€r€gning$utv@lg€t for innt€kt$oppgj%r€n€

Ikke alt som er unnselig er uviktig. Og ikke alt som er viktig er spektakulært.

Gåte: Hva har mer makt enn synlighet, mer innflytelse enn berømmelse, ble startet av Odd Aukrust og straks runder 50 år?

Riktig svar: TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene)

Når jula er over, trekker en gjeng mennesker inn i et litt for trangt møterom i regjeringskvartalet. I flere møter diskuterer de tall, setninger og fotnoter. De drikker kaffe, men fråtser verken med mat, pauser eller luft så lenge møtene pågår. Det er ingen røde løpere, ingen høye champagneglass, ingen fanfarer. Bare tall med liten skrift i lange tabeller og tallrike ord med fortettet meningsinnhold.

TBU skal hvert år skal legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene i mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås, heter det i mandatet. Rapporten kom fredag. Etter fraværet av virak å dømme, kunne man tro at TBU var ganske uviktig, selv om det står – med liten skrift riktignok, at i fjor ble norske arbeidstakere enda litt rikere. 0,9 prosent, faktisk.

Men tar vi helikopterperspektivet og ser på helheten som TBU er en del av, framtrer et annet bilde: Arbeidsmarkedet, økonomiens viktigste marked, er markedet der storparten av verdiskapingen skjer. (For ordens skyld: Vi lever ikke av oljen, vi lever heller ikke av eksporten, vi lever først og fremst av arbeidets frukter.) Størrelsen på lønnsmassen i dette markedet er om lag et halvt bruttonasjonalprodukt, og lønnsdannelsen, (prissettingen i arbeidsmarkedet), er den viktigste arenaen for fordeling av verdiene som skapes. (Igjen, for ordens skyld: skattesystemet er den viktigste arenaen for omfordeling av verdier).

Arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen er både offentlig og privat regulert i Norge. Det er lett å se at reguleringen av et marked påvirker hvor godt det fungerer, og at et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for den økonomiske velferden til samfunnets innbyggere.

De viktigste reguleringsinstansene i det norske arbeidsmarkedet er oppslutningen om arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner, tariffavtalene, lønnsoppgjøret, Riksmekleren, Arbeidsretten og TBU. Den delen av ditt velbefinnende som er bestemt av den økonomiske levestandarden i Norge, skyldes i betydelig grad arbeidsmarkedets funksjonsdyktighet, som blant annet henger på disse institusjonenes evne til å regulere konstruktivt.

Nesten 2,8 millioner individer er daglig involvert i både verdiskaping og fordeling, og ro og orden er nødvendig for å få gjort konstruktive ting. Men den verdifordelingen som lønnsoppgjøret er, er og blir en kamp. Kaka skal deles og på kort sikt er oppgjøret et nullsumspill: Det jeg får, er nettopp det du ikke får.

Når arbeidstakere er kollektivt organisert, som i Norge, får de også en forhandlingsstyrke som kan måles mot arbeidsgivernes. Høy forhandlingsstyrke på begge sider kan avstedkomme en terrorbalanse med hyppige og ødeleggende kamper dersom man ikke har konfliktreduserende institusjoner. Alle institusjonene nevnt ovenfor skal ivareta et velfungerende arbeidsmarked, men mens de tre første har hovedansvaret for fordeling, skal de tre siste dempe konflikter og sørge for ro og orden.

Kort sagt kikker TBU alle parter i kortene i ettertid og forteller alle hva alle de andre har fått. TBU gir kunnskap om hvor godt vi lykkes med fordelingen mellom ulike grupper i arbeidslivet og hjelper oss med utjamning og justering i kommende lønnsoppgjør. Rent praktisk beregner TBU lønnsveksten for alle områder i norsk arbeidsliv ved hjelp av statistikk.

Men alle som kan litt statistikk, vet at måten man velger å innrette den på, også avgjør hvilke tall som kommer ut i den andre enden. Så hvis lønnsforhandlerne vil bestride virkelighetsbeskrivelsen, har de rikelige muligheter til å krangle, også om statistikk.

Man har nok å krangle om i lønnsoppgjøret. I Norge har vi bestemt at det er TBU som avgjør hvordan man beregner lønnsveksten. Alle parter i lønnsoppgjøret, både arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene, har representanter i TBU, og siden arbeidet der får betydning for lønnsdannelsen og samtidig er svært teknisk, er det i partenes interesse å la seg representere av noen som har både teknisk kompetanse og kunnskap om oppgjøret. Det første er krevende, det siste lærer man seg ved å delta. Det sier seg selv at ”kampene” i TBU blir relativt stillfarne. Ikke så spektakulære, ikke noe å skrive hjem om.

Men mens lønnsoppgjør på kort sikt er et nullsumspill, kan lønnsdannelsen på lang sikt gjøre kaka større, vel og merke dersom lønnsdannelsen gjøres godt. Tallene fra TBU gir partene oversikt, innsikt og sammenligningsgrunnlag. Slik får tallene stor betydning. Og når TBU legger fram tallene for fjorårets lønnsvekst for alle forhandlingsområder i det norske arbeidsmarkedet, så er det disse tallene som gjelder. For alle parter i lønnsoppgjøret; for arbeidstaker, for arbeidsgiver, til og med for myndighetene.

Så når det er såpass viktige ting man har å utrette, er det vel bra at det er mye kaffe og null champagne på møtene.

PS: lesing av TBU-rapporten kan lede til særskilt og oppdatert kunnskap om det norske samfunnet.

Publisert i Aftenposten 3. april 2016, her: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Ukeslutt-Utvalget-som-forteller-alle-hva-alle-de-andre-har-fatt–Helle-Stensbak-54925b.html

Del innlegget