Den norske modellen - Helle Stensbak

Etter vinterens vakreste eventyr, kommer vårens …

Norge tok så mange OL-medaljer at amerikanske medier ble nysgjerrige. Ved nærmere ettersyn så de at Norge ikke bare i år, men også tidligere har tatt mange medaljer. Men når norsk toppidrett er god over tid, driver nordmenn bare med vintersport? Eller hvordan presterer dette lille landet på andre områder?

Mediene undersøkte, og fant at Norge gjør det bra på flere samfunnsområder. I internasjonale sammenligninger scorer Norge i toppen på ulike mål for hvordan land lykkes med næringsliv, sysselsetting, og det som er det egentlige målet; innbyggernes velferd og tilfredshet. På det økonomiske området gjør vi det bra over tid, og det er vel egentlig en viktigere prestasjon?

I sport handler det om å gå fortest, hoppe lengst, treffe best, og det er enkelt å måle vinnere. Økonomiske størrelser er langt vanskeligere å måle. Men vi måler likevel, og forrige mandag la Det tekniske beregningsutvalget (TBU) fram sin rapport som gir et grunnlag for vårens lønnsoppgjør. Det er min påstand at for å bli verdensmester i økonomi, er lønnsdannelsen en av de viktigste arenaene man må være god på.

TBU-rapporten gir innsikt i vitale deler av norsk økonomi, og ett mål er spesielt interessant: lønnskostnadsandelen. Den for norsk industri har fått gullmedalje fem år på rad, i konkurranse mot finsk, svensk, dansk og tysk industri.

Samlet verdiskaping kan deles i to deler, lønnskostnader og driftsresultat. Den første tilfaller lønnsmottakerne, den andre bedriftseierne. Lønnskostnadsandelen forteller derfor hvordan vi deler kaken. For å ha små forskjeller, bør lønnskostnadsandelen være relativt høy, og den bør være stabil over tid.

I de siste årene har den falt, både her og i mange vestlige land, og særlig i USA. Det bør bekymre oss, også midt i medaljerusen.

Snart starter lønnsoppgjørets forpostfektninger. NHO-foreningen Norsk Industris jobb er å passe på konkurranseevnen. Jeg antar at de vil uttrykke bekymring for at timelønnskostnadene i norsk industri ligger 36 prosent over det handels-vektede gjennomsnittet i EU, og at forskjellen har økt.

TBU skriver at når disse kostnadene er høyere her enn hos våre handelspartnere, reflekterer det at vi har høy produktivitet, høyt inntektsnivå, og at vi fordeler inntektene jevnere. Når vi ser på andre økonomier, ser vi at jevn fordeling er unntaket og noe de fleste ikke får til så godt.

Mens det for en enkelt bedrift og næring er fordelaktig med lave lønnskostnader, vil et godt inntektsnivå bredt fordelt over befolkningen gi god kjøpekraft og høy etterspørsel rettet mot bedriftene. NHO’s medlemsbedrifter drar derfor nytte av at de andre bedriftene betaler sine ansatte godt. Lønnsoppgjøret er derfor en delikat balansekunst. Det er ikke for ingenting at det kalles Vårens vakreste eventyr.

Akkurat som idrettstoppene trenger støtteapparat, finansiering og rekruttering fra bredden, trenger også det økonomiske systemet et bredt organisert arbeidsliv for å kunne ta pallplass år etter år.

Artikkelen sto på trykk i Aftenpostens papirutgave den 4. mars 2018, og i nettutgaven her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/21brGG/Slik-blir-vi-verdensmester-i-okonomi–Helle-Stensbak

Del innlegget

Modellene bak den norske modellen

SSB-ledelsens hastverk med å omorganisere kan svekke den norske modellen for alltid.

Norge kåres stadig til et av verdens beste land å bo i, og har et sammensatt maskineri av samfunnsinstitusjoner som bidrar, enkeltvis og sammen, til dette. Du har kanskje ikke tenkt det før, men Statistisk sentralbyrå (SSB) er en slik institusjon. Mer om det nedenfor.

Finansdepartementet har nylig nedsatt et statistikklovutvalg som skal tenke igjennom hva vi som samfunn ønsker av SSB, og foreslå en ny lov som imøtekommer dette.

Nå vil ledelsen i SSB omorganisere forskningsavdelingen med sentrale funksjoner, og de vil gjøre det raskt, både før og utenom lov-prosessen. Vi har forstått at vedtak kan skje allerede i styremøte i SSB den 25. april.

Vi frykter at omorganiseringen kan svekke modellene for offentlige budsjetter, politikk og lønnsdannelse for alltid, og at verdifulle deler av samfunnsmaskineriet kan gå tapt. Og hvorfor vil man forsere den demokratiske lov-prosessen der vi som samfunn nettopp skal tenke igjennom hvilke endringer som er mest tjenlige?

Omorganiseringen foreslås i en intern rapport fra en arbeidsgruppe i SSB. Den har fått mye offentlig oppmerksomhet der de kritiske røstene har vært mange. Det avspeiler at SSB og dets samfunnsoppdrag er viktig og opptar mange. Det er i seg selv svært positivt for SSB.

Men det betyr også at omfattende endringer bør vurderes nøye. Ikke minst bør man lytte til innspill fra viktige brukere av SSBs tjenester.

SSB har høy tillit i det norske samfunnet. Den er bygd opp gjennom lang tid.

Etter annen verdenskrig fikk SSB en rolle som gikk langt ut over statistikkproduksjon. Forskningsavdelingen ble bygd opp for å bruke statistikken til å utvikle økonomiske modeller som etterhvert ble svært viktige redskaper i norsk samfunnsplanlegging.

Disse modellene er helhetlige makromodeller for norsk økonomi. De brukes til å analysere hvordan statsbudsjettet påvirker den økonomiske utviklingen, til befolkningsframskrivinger for å analysere virkninger av innvandring, det er modeller tilpasset vår koordinerte lønnsdannelse, og skattemodeller som brukes til å beregne hvordan endringer i skatteregler og skattesatser påvirker inntektsfordelingen. Alt dette er biter som bidrar til gode økonomiske vilkår og gjør Norge til et godt land for innbyggerne.

SSB-modellene er sentrale verktøy for Finansdepartementet, for partiene på Stortinget når de skal vurdere alternative budsjettopplegg fra regjeringens budsjettforslag, og for partene i arbeidslivet og lønnsdannelsen, den viktigste arenaen for å få god fordeling av verdiskapingen i Norge.

Kort sagt er SSB-modellene viktige for Den norske modellen.

SSBs lovbestemte uavhengighet og langvarige virke har nedfelt trekk ved norsk økonomi i modellene og gitt bruken av dem høy legitimitet. Dette må ikke brytes ned i en tid der det er blitt stadig tydeligere at tillit er en helt sentral, og til nå undervurdert faktor for en god samfunnsutvikling.

SSB skal selvsagt, som andre, endres i takt med teknologi og andre forhold i samfunnet. Men for en så sentral institusjon i samfunnsplanleggingen må det skje på en ryddig og grundig måte. SSB står ikke overfor et akutt problem nå, og ingenting tyder på at samfunnet har lav tillit til institusjonen. Så hvorfor lage hastverk med å endre innretningen på viktig modellverktøy?

Hvorfor ikke la statistikklovutvalget gjøre jobben sin ferdig, og la de øvrige demokratiske prosessene med høring blant de berørte gå som vanlig, før man gjør irreversible endringer?

En viktig del av arbeidet med ny lov er å gå gjennom SSBs samfunnsoppdrag i en tid med internasjonale forpliktelser og raske teknologiendringer.

Vi har en lang og solid praksis for slikt demokratisk lovarbeid. Først arbeider et utvalg med eksperter på aktuelle fagområder, deretter sendes deres forslag på offentlig høring, de berørte får anledning til å uttale seg, og ansvarlig departement legger så lovforslaget fram for Stortinget. Høring og debatt opplyser saken og skaper legitimitet til de endringene som til slutt blir resultatet når Stortinget har fattet sitt vedtak. Denne prosedyren sikrer at de berørte blir hørt og at de med viktige anliggender får komme fram med sin informasjon.

Statistikklovutvalget har frist i desember. Det er ikke lenge til. Ledelsens intensjon om å forsere en dyptgripende omorganisering har avstedkommet en debatt om viktige spørsmål på et svært ufullstendig grunnlag, i hovedsak en intern rapport der innholdet har ført til betydelig uro, både internt i SSB og blant tallrike brukere av SSBs tjenester.

Vi håper at ledelsen ikke gjør endringer som kommer lovutvalget og en viktig samfunnsdebatt på et opplyst grunnlag, i forkjøpet. Verken Stortinget, departementene eller partene i TBU er tjent med det. Det tror vi heller ikke at verdens beste modell, den norske modellen, er.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom, LO, Erik Orskaug, sjeføkonom, Unio, Grethe Lunde, samfunnsøkonom, Akademikerne, Helle Stensbak, sjeføkonom, YS

Kronikken sto på trykk i Aftenposten den 20. april 2017 her: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Modellene-bak-Den-norske-modellen–Bjornstad_-Orskaug_-Lunde-og-Stensbak-619398b.html

Del innlegget

Ærlighet varer lengst, eller …?

Det skjedde igjen! Reaksjonen hos den greske ingeniøren var den samme som hos den italienske økonomiprofessoren året før; øynene ble blanke over middagen der vi snakket løst om samfunnsforhold og økonomi i våre respektive land. Da jeg hadde fortalt om inntektsutviklingen og tilliten vi anvender i lønnsoppgjøret, lente de seg fremover: Kunne jeg gjenta det om tillit? Kunne virkelig ærlighet fungere over tid?

Hos oss møtes motpartene til forhandlinger om hvordan kaken skal deles i økonomiens viktigste marked, arbeidsmarkedet. Prosessen gjøres hvert år, kalles lønnsoppgjøret og er institusjonalisert med blant annet flere tusen tariffavtaler, noen lover, et meklingsinstitutt, en domstol og et teknisk beregningsutvalg.

Vår modell for dette, frontfagsmodellen, skal over tid bidra til at lønnsveksten bygger på den reelle økonomiske veksten. Oppgjøret skal fordele merverdien godt over befolkningen og motvirke økte forskjeller. Det tekniske beregningsutvalget beregner i ettertid i hvilken grad man har lykkes med dette.

For at fordelingen skal bli god, er man avhengig av at aktørene i lønnsoppgjøret gir riktig økonomisk informasjon. Hva bedriftene som konkurrerer på verdensmarkedet evner å gi i lønnspålegg, avhenger av veksten i lønnsomheten. Når oppgjørene gjennomføres, er det bare partene som har denne informasjonen. Derfor er det viktig at de, særlig arbeidsgiversiden, er ærlige i sin informasjon om hva det er rom for.

I Norge har vi valgt å basere oppgjørene på tillit – i utgangspunktet. Det betyr at vi stoler på det motparten sier. Motparten nyter denne tilliten helt til han eventuelt viser seg tilliten uverdig.

Det finnes alltid noen snydenstruper, så også i lønnsoppgjørene. I ett tilfelle ba en toppsjef bedriftens tillitsvalgte om hjelp til kostnadskutt og fikk de ansatte til å avstå fra årets fremforhandlede tillegg. Besparelsen førte til et godt resultat, og toppsjefen ble belønnet med bonus av styret. I tillegg til å begå tillitsbrudd, var dette også svært uklokt. Ledelsen avslørte fravær av forståelse for lønnsdannelsesmodellen og gjorde dessuten noe økonomisk ulønnsomt: forhandlingene fikk sand i maskineriet i flere år etterpå. Ledelsen vant slaget, men tapte krigen. Trikset var ikke så smart likevel.

I norsk lønnsdannelse er ærligheten institusjonalisert, og den skal praktiseres hvert eneste år. Det fungerer. Mye fordi lønnsoppgjøret er en gjentakende øvelse. Tidligere års tillitsbrudd kan straffes i påfølgende forhandlinger. Gjentatte spill disiplinerer. Viktige, men vanskelige kvaliteter som ærlighet får bedre kår under gjentatte spill.

Hva betyr ærlighet for økonomien? Ærlighet reduserer kostnadene til vakthold og forsikringer. Man slipper mye plunder og heft, avtaler kan forhandles frem raskere, transaksjonskostnadene blir mindre. I økonomisk forstand er ærlighet en viktig verdi og lønner seg i veldig mange tilfeller. Kanskje også derfor ærlighet er såpass utbredt?

«Men hos oss er det helt motsatt!» utbrøt den italienske økonomiprofessoren. «I Italia skal man i utgangspunktet ikke stole på noen. Det er først når en person viser at han er ærlig, at du kan handle med tillit til vedkommende.» En god økonom, som denne kvinnen, forsto betydningen av ærlighet for økonomien. Og hun tilføyde: «Jeg skulle ønske vi hadde det slik!»

Over ett år senere ga den greske ingeniøren uttrykk for det samme. «Vi har mange problemer i Hellas for tiden», sa han trist, «og ett av de største heter korrupsjon. Jeg skulle ønske den tilliten dere praktiserer, hadde fungert hos oss!»

De fleste mennesker jeg har møtt, i Italia, i Hellas og i andre land, har vært ærlige. De ønsker også å bli kvitt korrupsjonen i eget land. Hvorfor fanges ærlige folk i slike uærlighetsfeller, når det er mest ønskelig og mest praktisk med ærlighet?

De to norske økonomene Jens Chr. Andvig og Kalle Moene har publisert arbeidet How corruption may corrupt. Der viser de at nivået på korrupsjon kan anta to stabile likevekter, en med fremherskende ærlighet og der folk kan handle under tillit, og en der korrupsjonen er så høy at ingen kan stole på noen. Likevektene er stabile, og har man først havnet i den dårlige, er det vanskelig å komme ut igjen. En økonomi der folk har tillit til hverandre, får høyere verdiskaping. Men det finnes en kritisk mengde uærlighet, og når man dit, brister tilliten og man får et overslag til den dårlige likevekten. Da tvinges folk inn i et korrupt system. Verdiskaping tapes. Fraværet av ærlighet hemmer den økonomiske utviklingen og reduserer velferden.

Norge scorer nesten best både i Transparency International Corruption Perceptions Index og i OECD-statistikken over realinntektsvekst. Den økonomiske siden av den norske modellen leverer svært gode resultater, også over tid.

Det er viktig for et land at det ikke er de uærlige som når viktige verv og topposisjoner i samfunnet. Ærlighet er ikke bare smart, det er lønnsomt også. Og verdt å ta vare på. La oss holde ærlighetsfanen høyt!

Publisert i Aftenposten 15. august 2015: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Arlighet-varer-lengst_-eller—-8124167.html

Del innlegget