Noen hevder vi får mer velferd per krone om vi legger private løsninger inn i offentlig sektor. De tror konkurranse kan ordne opp i sløsing og økonomisk slakk, at folk vil skjerpe seg av ytre press, jobbe hardere og fjerne ineffektiviteter.
Det kan være tilfelle. Noen steder. Men nå reformeres store sektorer som om konkurranse er et mål i seg selv, og som om privat næringsvirksomhet er en kvikk-fiks for bedre økonomiske resultater. Det er både forfeilet og uklokt, sett med økonom-øyne.
Offentlig sektor styres av politikere. Men selv om deres rådgivere har høyere utdanning, avslører flere reformer at beslutningene likevel er tatt med altfor svak kunnskap om markeder, konkurranse og økonomisk aktivitet.
Lettvint regulering av ressurskrevende oppgaver kan fort gå galt. Noe er vanskelig å måle. Og noe er veldig lett å måle. Det er et problem.
Kostnadskutt er for eksempel lett å måle. I mange tilfeller handler det om kutt i arbeidsstyrke, lønn og pensjon. Foruten å svekke kjøpekraften på lang sikt, gjør det på kort sikt at folk slutter og at produktive enheter dreneres for kunnskap, investeringer, trivsel og de ansattes samvittighet. Det blir fort dårligere økonomisk resultat når slike produktivitetsgevinster blir borte.
Ledere er noe av det farligste man ansetter. De kan rasere arbeidsmiljø og kvaliteter som er vanskelig å måle. Nå utdannes det i endringsledelse, som om stagnasjonsledelse var noe vi led under før. Resultatet kan dessverre bli mindre velferd per krone uten at man kan påvise at så er skjedd.
Dette har gått langt. For eksempel styrer ESA etter mantraet like konkurransevilkår og kan tvinge offentlig virksomhet inn i formen til privat næringsvirksomhet. Kriteriet for dette er at det offentlige driver det ESA definerer som økonomisk aktivitet.
En økonomifaglig definisjon av økonomisk aktivitet er aktivitet som legger beslag på knappe ressurser. Men ESA bruker ikke en slik definisjon. I stedet gis en abstrakt beskrivelse som er druknet i mengder av tekst med liten skrift. Om man nærleser den EØS-juridiske «lyrikken», trer det frem at definisjonen egentlig bare er uklar.
Denne uklarheten kan brukes. Den utvider ESAs definisjons- og reguleringsmakt.
Det er for dårlig å styre økonomien etter slik vilkårlighet. Vi abdiserer fra egen velferdspolitikk om vi lar et teknokrati med svak økonomikompetanse få styre.
I Hvorfor har vi offentlig virksomhet beskrives oppgaver som private ikke vil løse godt, men som kan løses godt i fellesskap. I visse forhold kan det å unnta økonomisk aktivitet fra konkurranse gi høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Kunnskap i samfunnsøkonomi gir den klareste sikten inn i dette.
Enkel konkurransetilpasning på kompliserte og ressurskrevende samfunnsforhold kan være veldig dumt. Markeder er ulike, og konkurranse gir ulike utfall, både gode og dårlige. Å regulere økonomien med konkurranse som virkemiddel krever mikro-innsikt i markedenes virkemåte. På tide å anskaffe rett og god kompetanse.
Publisert i Aftenposten på papir den 3. juni 2019 og på nett her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/vQx0AB/konkurranse-egner-seg-ikke-overalt-helle-stensbak