Ledelsens beste nestbestmeglere

I forrige uke skrøt eiendomsmegler Nordvik av noe de burde vært flaue over.

Over en helsides annonse viste Nordvik fjorårets beste meglere med 1036 solgte boliger. På neste helside viste de fjorårets beste nestbestmeglere med 569 solgte boliger.

Inndelingen etter 1036 og 569 ble gjort ved å dele ansatte inn, ikke i nordmenn og utlendinger eller ariere og jøder, men etter “alle”, med menn i overlegent flertall, og kvinner. Med annonseriggen antydet de at de har ansatt to grupper der begge er flinke på liksom sine egne premisser.

Og helt uvitende avslørte de at de ikke er bekymret over en systemfeil innomhus.

Så jeg gnir det inn: Menn er ikke hoved-mennesker. Det er dumt å sverme rundt i en manns-forherligelse der man ubevisst implisitt antar at menn bare er best. Til det som er viktig, godt betalt, behagelig, lett eller deilig.

At et betydelig antall menn på kloden, gjennom historien, har levd i berusende selvforherligelse, gjør ikke troen rett. Og hva denne feilslutningen skyldes, vet ikke jeg. Hjernefeil? Hormonskapt rus? (Kan noen forskere please finne det ut?) Vi vet at menn lages av kvinner, og at det eneste mannfolk har gjort for å bli nettopp det, er å bli født.

Vi vet også at vi ytterst sjelden vektlegger akkurat denne siden av saken.

Men det å hemme visse personers evner og arbeidsprodukt, reduserer det økonomiske utkommet. Resultatene er suboptimale der en begrenset gruppe er gitt privilegier som går på bekostning av andres produksjon.

Var jeg leder i Nordvik, ville jeg derfor undersøkt forskjellen mellom 1036 og 509. Skjev-allokeres tilgangen til det mest lettsolgte? Finnes en gutta-kultur eller en klikk som dulgt deler indrefiletene mellom seg? Eller hva er det som skjer? Når store tall avdekker systemiske, dårlig begrunnede forskjeller, bør en leder ta grep.

Menns historiske bragder ser større ut enn kvinners, i tall. Vi vet likevel at dokumentasjonen har svakheter i tellemåten, feil i kildeføringen og i underliggende variable. Dette gjør at det ikke er grunnlag for å hevde at menn er bedre eller mer produktive enn kvinner.

Joda, det er forskjeller mellom kjønn og grupper, men (sorry), forskjellene ligger på et langt mindre dramatisk plan. Verdiskaping, intelligens, evner og viktighet hos menn ligger ikke over kvinners. Eller fargedes, for den saks skyld.

Jeg tror det finnes krakeleringer under overflaten hos megler Norvik. Og jeg tror sånn sett de er i selskap med mange andre organisasjoner. Lignende feilallokeringer i fordeling av innflytelse og privilegier finnes mange steder. Også i ledelsen.

Og der aggresjon tillates: kanskje særlig i ledelsen.

Publisert i Aftenposten på papir den 1. februar 2022 og på nett her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/BjeM67/ledelsens-beste-nestbestmeglere

Del innlegget

Verdiene i varsling

Ved påsketider sprakk en hybrid varslings- og personalsak i Vårt Lands eierkonsern Mentor Medier. Samtidig, og helt uavhengig, avga Varslingsutvalget en NOU der de beskrev forhold som var svært like mediekonsernets.

Dette viste at konflikten i Mentor Medier ikke var unik, men tvert imot føyde seg inn i et mønster vi som samfunn vil til livs, og i disse dager utformes det kvassere verktøy for dette problemfeltet.

Å varsle er å si fra om opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Utvalget påpeker at det ligger enorme potensielle gevinster i godt håndterte varsler. De er lønnsomme blant annet fordi kostnadene ved avdekking av kritikkverdige forhold er mye lavere enn ved ytre kontroll.

Dagens varsler har altfor lav effekt. Utvalget skriver at varsling unnlates i om lag halvparten av alle opplevde kritikkverdige forhold. Den andre halvparten, varslingssakene, fører i de fleste tilfeller (65 prosent)ikke til en forbedring av de kritikkverdige forhold det varsles om.

Oslo Economics beregnet at andelen av kritikkverdige forhold som avdekkes av dagens varsler sparer oss for en halv til tolv milliarder årlig. Bare i avdekkingskostnader. Det sier noe om potensialet hvis varslingsinstituttet blir velfungerende.

Varslingsreglene skal gi arbeidsgiver vern mot ytringer som kan skade hans saklige og tungtveiende interesser. Men det er store insentivproblemer her. Siden det er ledelsen som har makt til å rette opp kritikkverdige forhold, blir det varslingssak kun der ledelsen ikkeløser forholdene.

De ansvarlige for forhold det er varslet om, fordeler seg i følge Fafo slik: 42 % er nærmeste leder, 24 % er toppleder eller styret, mens 34 % er kolleger. De hyppigste kritikkverdige forhold er «destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet». Dernest kommer «annen trakassering/mobbing» og «fare for liv/helse», alle problemer som det må ledelse til for å løse. Eventuelt fastholde. I følge tallene sitter proppen oftest i toppen.

Med slike forskningsfunn er det lett å se at varslingssaker kan være truende og gjøre ledelsen inhabil. Insentivene til selvbeskyttende unna-manøvre og motangrep kan fortrenge ordentlig håndtering av varsler.

I Mentor Medier mottok styrelederen et varsel om at konsernsjefen trakasserte redaktøren. Styrelederen sendte varselet rett til konsernsjefen, men beklaget senere feilen. Det forhindret imidlertid ikke konsernsjefen fra å reise en personalsak mot den trakasserte og si henne opp. Fremgangsmåten er som å be den anmeldte dømme den som anmeldte ham.

Dårlig håndterte varsler kan, som her, bli rene gjengjeldelser. Det er forbudt, men Fafo fant i 2016 at hver fjerde har opplevd sanksjoner etter varsling.

Fra fagbevegelsen kjenner vi at ledelsen, for å beskytte seg selv og ikke driften, omgjør varslingssaker til personalsaker. Mentor Medier-saken er ikke den eneste av denne sorten.

Selv om det er langt frem til både menneskelig og samfunnsøkonomisk optimalt varslervern, bør vedtakene etter Varslingsutvalgets forslag gi flere et godt arbeidsliv.

Publisert i Aftenposten på papir 9. september 2018 og på nett her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rLRWwa/Verdiene-i-varsling-er-bade-menneskelige-og-samfunnsokonomiske-Darlig-handtering-gir-store-tap–Helle-Stensbak

Del innlegget