Menn har undertrykket kvinner over det meste av verden. Det er så omfattende at man kan mistenke det for å være både naturgitt og lønnsomt.
Det sier seg selv at kvinneundertrykking er klart ulønnsomt i samfunnsøkonomisk forstand, men er den lønnsom for menn? Nei. Rapporten Global Gender Gap fra World Economic Forum gir makrobildet av kvinneundertrykking som mikroatferd. Den viser at landene med verst kvinneundertrykking også gjør det dårligst økonomisk og er politisk ustabile med destruktive kamper om makt. Kvinneundertrykking er ulønnsomt for alle, også for mennene.
Men er den naturgitt? Jeg vet ikke. En gang var min datter og jeg i et basseng der barna kunne klatre på og hoppe fra en oppblåsbar blekksprut. Min datter ville opp på en av armene, det holdt for henne, formålstjenlig og praktisk som jentehjernen ofte er. Jeg hjalp til, men før hun var kommet opp, ble hun skubbet ned av en gutt som falt ovenfra. Vi avskrev atferden som … og forsøkte neste arm, men det samme skjedde der, bare med en ny gutt. Årsaken fant vi ved å se opp: blekkspruten hadde en topp i midten, og dit skulle guttene. Jeg fulgte leken gjennom dagen. Som på autopilot lekte guttene Kongen på haugen, ingen av dem lyktes og de falt fra toppen i ett sett. Jentene ble skubbet vekk. Resultatet ble mindre samlet badelykke der jentene ble fortrengt av guttenes resultatfattige kiving. Det var nok ikke vondt ment, men guttenes atferd reduserte velferden for barna.
Historien passer med World Economic Forums funn. I serien #kvinneliv skriver Aftenposten at voldelige menn er globalt en større trussel for kvinners helse enn kreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen. De verste kulturene finnes i andre land. Men nylig viste Dagbladet at norske gutter stjeler nakenbilder av jenter, identifiserer og legger dem søkbare ut på nettet. Også i Norge er menn institusjonelt slemme mot kvinner.
De fleste menn er ok og noen føler naturlig nok behov for å si at ikke alle menn er slik. #NotAllMen oppsto på Twitter som forsvar mot generalisert kritikk. Men ikke lenge etter oppsto #YesAllWomen som gjorde oppmerksom på at slikt forsvar løser ingenting når problemet er at det finnes mange nok dårlige menn og samfunnsstrukturer til å risikoutsette alle kvinner. Det er som når noen forgifter 10 prosent av maten. Du vet ikke hvilke biter, men du må spise. Bassengeksemplet illustrerer velferdstap med en lignende mekanisme. Økonomer kaller det negative eksterne effekter. Det leder til dårlige utfall.
I det siste er kvinners sykefravær debattert. Det ligger høyere og øker mer enn for menn. Selv om forskere har målt kvinners yrkes-, helse- og hjemmeforhold opp og ned ad stolper, kan de ikke forklare alt. En forsker mener økningen de to siste tiår ikke kan forklares av strukturelle endringer, fordi det ikke har vært noen av betydning. Noen mener vi må spørre om det er noe med kvinnene.
Gjør vi det, kan vi også spørre om det er noe med mennene. Når tendenser slår ut i de store tall, bør vi uansett se på strukturelle forhold. En hypotese er at den tredje i trippelbyrden, sex- og utseendepresset, har endret seg strukturelt de siste tiår og kan bety mer enn hittil antatt.
Da jeg var 16, fant jeg det offentlige roms rause forsyning av nakne kvinner til guttene, men ingen nakne menn til oss, som både urettferdig og plagsomt. Media ga stadige stikk under beltestedet og gjorde innbrudd i ens personlige sfære, der jeg trengte trygghet, fred og selvbestemmelse.
30 år senere var min datters generasjon utsatt for et sex-, avklednings- og utseendepress av helt andre proporsjoner. Presset har økt på guttene, men tatt helt av for jenter og voksne kvinner. Hva betyr dette for kvinnehelsen?
Norsk næringsliv bruker 20 milliarder årlig på reklame. De mener påvirkningen er verdt det. Beregner man påvirkningsverdien av mannsskjev seksuell trigging, urettferdig forsimpling og spekulativ kroppstopping av kvinner i de samme mediene, kunne man finne et stort, negativt tall.
Økonomisk er dette som forurensning, en negativ ekstern effekt påført av noen som tjener på å forurense, men som slipper å ta kostnadene ved å reparere skaden. Det fører til samfunnsøkonomisk tap.
Media har vært økende rause med oppmerksomhet til nakne kvinner. Noen med næringsvett i yrker som trenger publisitet, som skuespillere, bloggere og idrettstjerner, har tatt av klærne og vunnet i et ”winner takes all”-spill der roller, reklame- og sponsorpenger kom etter oppmerksomheten, og de har kunnet le, ikke bare av egne nakenbilder, men også hele veien til banken.
Mediemarkedet har to likevekter, en der man gjør karriere med klær og verdighet på, og en annen der den kritiske massen er nådd for at ”alle” må kle av seg. I dag er de fremskutte kvinnene nakne, muskuløse og slanke. Og aldri før har så mange nybakte mødre jogget med barnevogn og sixpackmage.
Hvis kampen mellom kjønnene hadde vært et marked, hadde det kanskje vært regulert for lenge siden?
Publisert i Aftenposten 25. oktober 2014
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Kvinneundertrykkingens-okonomi-7758664.html
Publisert i Fædrelandsvennen
http://www.fvn.no/okonomi/siste_nytt/Kvinneundertrykkingens-okonomi-2697604.html
