Økonomihjelp til abortdebatten

En økonom ser på abortspørsmålet … og advarer: Dette kan bli ubehagelig. 

Den politiske hestehandelen om fastlegers reservasjon mot aborthenvising har skremt opp til ny debatt. Hestehandelen bryter med det bærende i dagens lov; at den gravide har full beslutningsmyndighet.

Økonomer har, som de fleste, ingen spesiell kompetanse i etiske spørsmål. Men vi er mennesker og økonomi handler om folks atferd, selv om noen feilaktig tror at hovedsaken er penger. Kan faget by på hjelp til det politiske vedtaket som bør tas? Jeg prøver, men varsler både etisk ukorrekthet og økonomisk ufølsomhet.

En av partene i hestehandelen, Krf, vil grunnlovfeste rett til liv fra unnfangelse til død, og ha en ny lov som fastslår fosterets rett til liv. Det etiske veier tungt for Krf. Selv har jeg vokst opp i et kristent hjem og studert kristen etikk nok til å vite at det etiske i abortspørsmålet er en real nøtt.

Læren sier at Gud er god, én og størst. Mennesket er Hans skaperverk og skal ikke sette seg til doms over det, ikke ta liv. I kristen etikk er abort forbudt.

Hvis en mindreårig jente blir gravid etter voldtekt og ikke vil kunne overleve en fødsel, oppstår det etisk uløselige. Liv står mot liv, og det å ikke velge, vil også drepe. Dilemmaet gjør de kristne innbyrdes uenige.

Noen vil aldri tillate abort, fordi begges liv er like mye verdt og det å velge den ene er etisk inkonsistent. Her er det beste blitt det godes fiende og jeg velger side, for når grusomheten når dit, er det uten meg.

Krf har også oppgitt etisk konsistens her og vil tillate abort ved overhengende fare for morens liv og helse, eller hvis fosteret aldri vil kunne overleve utenfor livmoren.

Når politikere vil tillate abort, må de avgjøre hvem som skal ta abortbeslutningen. Krf vil legge myndigheten til én part – lovgiver, som, med ovenstående unntak, skal nekte både abort og vurdering i enkeltsaker. Hvis voldtekt av mindreårig ikke kvalifiserer til abortsaksbehandling, velger jeg side igjen.

De fleste politikere vil legge beslutningen til den gravide, men noen tviler. For dem kan økonomisk teori bistå.

Men først en tur til USA, et av mange land der man kan finne folk som er mot abort, men for dødsstraff. Levitt og Dubner, forfatterne av Freakonomics, byr på langt bedre når de skriver om den ikke-varslede nedgangen i kriminalitet i USA på 90-tallet. Økonomisk forskning fant at økt bruk av fengsling forklarte om lag 35 prosent av nedgangen, dødsstraff null, nye politimetoder null, større politistyrke 10 og profittsammenbruddet i crack-markedet 15 prosent.

Men den viktigste årsaken var vanskelig å se. I 1973 innførte høyesterett i praksis selvbestemt abort i USA. Kriminaliteten begynte å falle 15-16 år senere. Fallet fortsatte i årene som fulgte. Sammenhengen var rystende og ble underlagt mange tester, men funnet var robust. Kriminaliteten falt i de yngste kohortene, men ikke i de eldre, den falt tidligere i stater som hadde innført selvbestemt abort tidligere, den falt mer i stater med høye abortrater etter dommen, osv. Studier fra Canada og Australia fant det samme. Dette indikerer at gravide som skjønner at ”dette ikke kommer til å gå bra”, tar statistisk andre beslutninger enn lovgivere og nemnder som er mindre informert og mindre berørt av en graviditet.

Dette er selvsagt ubehagelig, og verre skal det bli. For nedgangen i kriminalitet ga færre drap, ikke på fostre, men på allerede fødte. Selvbestemt abort sparte mange liv. Det reiser enda et uhørt spørsmål: Hva er den relative verdien av et foster kontra en nyfødt? Hvis man sto overfor den salomonske oppgaven å ofre livet til en nyfødt for å redde et ukjent antall fostre, hvilket antall burde man si? Det finnes ikke noe riktig svar, etikk-nøtten er som sagt uløselig, men et abortstandpunkt gir likevel et tall: En motstander sier ett når han rangerer verdien av en nyfødt lik verdien av et foster. På den annen ytterkant vil aborttilhengeren kreve uendelig mange fostre for livet til en nyfødt. Men nå stanser vi denne fæle tankeøvelsen og returnerer til det som bare er et vanskelig politisk spørsmål: Hvem bør beslutte abort?

Økonomisk teori sier at når en først-best-løsning, som en etisk konsistent abortregel, er umulig, må man finne en nest-best-løsning. Faget har flere forslag.

Her følger en: hvis en oppgave er kompleks og kritisk avhengig av kvalitet, samtidig som utførelsen er umulig å kontrollere i detalj, bør den best informerte også beslutte. Foreldreskap er en slik oppgave. Ber en kvinne om abort, har hun en grunn, hun er best informert og bør ta beslutningen. Funnene fra USA støtter dette.

Her følger en annen: Tar en aktør en beslutning som medfører kostnader uten at de belastes vedkommende, vil han fatte en dårlig beslutning. Den som bærer kostnadene bør også beslutte. Også dette tilsier at kvinnen selv bør avgjøre, og at andre ikke bør.

Til slutt vil jeg si at jeg vet hva jeg snakker om. Foruten å ha besluttet abort selv, har også naturen, eller Gud om man vil, forårsaket aborter hos meg. Det var vondt og jeg gråt, men Skaperen eller Hans verk handlet spontant uten følbar etisk vegring. Jeg er også så heldig at jeg har et levende barn som jeg elsker uendelig høyt.

Publisert i Aftenposten 20. februar 2014.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/–Selvbestemt-abort-har-spart-mange-liv-7475794.html

Publisert i Fædrelandsvennen:

http://www.fvn.no/okonomi/siste_nytt/–Selvbestemt-abort-har-spart-mange-liv-2558998.html

Del innlegget

Skrevet av

Helle Stensbak

Samfunnsøkonom og krimforfatter. Lang erfaring fra fagbevegelsen, Forfatterforbundet (nå), Sjeføkonom i YS (7 år), LO-økonom (3 år), tillitsvalgt i NM (4 år), daglig leder og styreleder i RIO (4 år). Undervist i økonomiske fag ved Universitetet i Oslo (3 år). Krimroman på Gyldendal. Spaltist i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.