«Hør, jeg blåser i om fyren skulle få Nobelprisen … jeg vil bare ikke at det r@ssh*let skal få ødelegge gruppen vår»
… sa en professor ved Stanford University da instituttet skulle ansette en ny.
Replikken avstedkom først latter, dernest diskusjon om arbeidsmiljøets betydning når man forventes å prestere i verdenstoppen, og til slutt enighet om å innføre nulltoleranse for trakassering og mildere drittoppførsel.
Robert I. Sutton, professor i – ta sats: Organizational Behavior and Management Science and Engineering ved Stanford Graduate School of Business, var ansatt og tilstede da dette hendte. I årene etter observerte han nulltoleransens virkning. Han fant at den gjorde instituttet bedre og skrev deretter boken “The No Asshole Rule”, oversatt til fransk: “Nulltoleranse for r@ssh*l”. Sutton sier at denne regelen er den beste forretningsideen han vet om.
I boken redegjør han for funn i vestlig arbeidsmiljøforskning, og av plasshensyn gjengir jeg grovt: Trakassering på jobb rammer om lag hver fjerde i løpet av arbeidslivet. Det er så mange at så å si alle har en rammet kollega.
Menn og kvinner rammes nesten like mye, og mye mobbing går mot samme kjønn. Den som mobbes, mobbes også ofte av flere. Møkka sprer seg lett, med andre ord.
Det trakasseres mest nedover, og ledere er verst. De står for 50 til 80 prosent av innrapportert mobbing, mens mindre enn 1 prosent av mobbingen går oppover. Resten går mellom kolleger.
Studiene finner en svak overvekt av menn blant mobberne. Men om man regner inn seksuell trakassering, en arena med flest hankjønn på angrepssiden, mobber menn mest i sum. Sutton regner også seksuell trakassering som mobbing, for effektene er de samme: drittsekken er en som nedverdiger, overser eller tapper andre for energi, jobbmotivasjon og psykisk helse.
Sutton har også anslått kostnadene, en ikke enkel regneøvelse.
Et eksempel kan antyde omfanget: En mellomleder i Silicon Valley oppførte seg dårlig mot sine ansatte. Han sluttet etter at selskapet hadde forsøkt ulike tiltak i fem år. Før- og etter-situasjonen gjorde at de kunne beregne kostnadene for konflikthåndtering, kurs, brannslokking, advokater, mv. De fant at denne mellomlederen kostet selskapet 1,3 millioner årlig, bare i konflikt-kostnader!
I økonomisk forstand er trakassering ikke så ulikt forurensning; man påfører omgivelsene skade for egen fordel.
Men skade koster. Trakasseringen som beskrives i tusenvis av #metoo-vitnesbyrd, – 43 prosent av kvinnene er ifølge Ipsos rammet – gir en idé om hvilket samfunnsøkonomisk tap dette påfører oss.
Forskere har ennå ikke funnet hvorfor kvinner, i land etter land, har høyere sykefravær enn menn. Etter dette bør trakassering og diskriminerende mikroatferd testes som hypotese. Trakassering gjøres ofte i det skjulte, av en enkeltperson eller en liten gruppe, mot enkeltstående ofre. Data kan være vanskelig å få tak i. Men nå har sykefraværsforskerne muligheten til å lete, og kanskje finne den biten de hittil har manglet?
Artikkelen ble publisert i Aftenposten den 4. desember 2017 på papir, og på nett her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/bKKEV5/-metoo-og-kostnaden-av-drittoppforsel–Helle-Stensbak