Smarte menn

«It’s a womans world!» skrev en likestillings-trett mann til meg nylig. Jeg kan på et vis forstå ham. Menn får relativt mye dårlig oppmerksomhet i vår moderne og likestilte økonomi.

Smarte menn får lite anerkjennelse fra feminister, selv om de er, og alltid har vært, flinke i noe veldig viktig, nemlig å gjøre livet lettere ved å gjøre oss rikere. Sett med økonomøyne er menn tradisjonelt dyktige  til å utvikle teknologi. Gjennom mekanisering og automatisering finner de opp smartere måter å gjøre ting på. Ikke all teknologisk innovasjon er gjort av menn, men de har ytt det største bidraget til produktivitetsveksten, det som gjør oss rikere, og det som øker den økonomiske velferden vår.

Likevel hevder Det internasjonale pengefondet, IMF, at økt likestilling, slik at kvinner kan delta i arbeidslivet på lik linje med menn, vil øke bruttonasjonalproduktet pr. innbygger i mange land, både i rike og fattige.

Dersom kvinnene får tatt ut sitt arbeidsmarkedspotensial i like stor grad som mennene, kan hver innbygger i USA i gjennomsnitt bli fem prosent rikere, i Japan ni prosent, i Emiratene 12 og i Egypt hele 34 prosent! Egyptere som er så fattige, trenger virkelig det! Viktige, men fattige regioner i verden taper verdiskaping (bruttonasjonalproduktet pr. innbygger) med hele 27 prosent av å holde kvinnene nede! Økonomisk diskriminering av kvinner er kostbar luksus.

Hvorfor kommer veksten med kvinnene når det er menn som er flinkest til å øke produktiviteten? IMF og Verdensbanken har forsket og funnet at hvis kvinner får like muligheter som menn, utløses betydelige krefter, både i mikro- og makroøkonomisk forstand, både på kort og lang sikt.

Økt inntekt hos kvinner øker utdanningsnivået til barna, som igjen øker fremtidig produktivitet. Bare det å fjerne diskriminerende forskjeller mellom kvinner og menn vil øke produksjonen av mat og andre varer i fattige land med tre til 25 prosent.

Disse sammenhengene kan man jo ane. Kaster man et blikk på verden, ser man at land med omfattende kvinnediskriminering ofte er svakere økonomisk utviklet enn land der kvinners økonomiske stilling er sterk.

Med unntak av noen rike oljeland som har oljepenger å sløse bort, er hovedbildet at land som benytter kvinners talent og arbeidskraft i en relativt ordnet økonomi, også er økonomisk vellykkede.

Teknologisk fremgang regnes som det viktigste vekstbidraget, drevet av oppfinnsomme og teknisk anlagte menn. Hva er det med kvinners arbeid som kan trekke bruttonasjonalproduktet enda lenger opp?

«Uansett hva de prøver å fortelle deg, Helle, så ikke glem at kvinner alltid har jobbet!», sa mormor bestemt da jeg var ung. IMF-rapporten bekrefter det. Kvinner over hele kloden jobber, men de jobber ofte i uformell sektor, og relativt mye av arbeidet er ulønnet. Følgende enkle, økonomiske resonnement kan belyse dette: Når noe er svært billig eller gratis, er det ikke så farlig om man sløser. Slik kan det være med kvinners arbeidskraft.

Skal en lønn betale seg, må produktiviteten ligge på et visst nivå. Det var kanskje det som skjedde da kvinnene rykket ut i lønnet arbeid i Vesten: det var ikke lenger likegyldig hvor mange timer man brukte på et stykke verdiskaping.

Jeg vil ikke spekulere på årsaker, men se på samvariasjon. Så uten å si hva som kom først av lønn og produktivitet, kan vi anta at kvinners styrkede stilling gikk sammen med økonomisk vekst og økt velferd, og lønnen ble et disiplinerende element som motvirket sløsing og opprettholdt den økte veksten.

Kvinnediskriminering finnes i de fleste samfunn, men jo mer omfattende den er, jo mindre utviklet er økonomien. Hvorfor er drivkraften til å diskriminere kvinner så sterk? Det er kanskje godt å være mann i et samfunn hvis kvinnen er underordnet? Man får noen privilegier, kan bli servert gratistjenester, leve mer avslappet og kanskje forbli litt mer bortskjemt? Jeg vet ikke. Kanskje er det mer fruktbart å spørre hva det er som skjer med mennene når kvinnene rykker inn på deres revir og puster dem i nakken? Oppstår det en samspill-effekt? Har menn et konkurranseinstinkt som gjør at de yter mer når de møter konkurranse fra kvinner? Hvis så, vil likestilte samfunn rett og slett få smartere og dyktigere menn?

I så fall kan veksten forklares i økt produktivitet fra både kvinner og menn. Uansett er det bra for økonomien i et land at det er de produktive mennene og kvinnene som får høy status, og ikke menn for å være bare det, – altså menn.

1. mars skrev Aftenposten om Rwanda, der det ikke er kvinnene som går på kurs for å lære likestilling, men mennene. De ble kurset i å være aktive fedre, stelle barn og hjem, og de så raskt gevinstene i form av kjærlighet og glede. Kvinner liker menn som bygger sin verdighet på å skape verdier i stedet for å kreve privilegier bare for å være født sånn.

Her i Norge har kvinnene drevet frem likestillingen, først mot mannlig motvind, nå mot mannlig tretthet. Kanskje gjør de likestillingsarbeidet smartere i Rwanda? Kanskje mennene vokser raskere slik? Det blir spennende å se. Heia Rwanda!

Publisert i Aftenposten 15. mars 2015:  http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Smarte-menn-7937109.html

Publisert i Fædrelandsvennen 15. mars 2015: http://www.fvn.no/okonomi/siste_nytt/Smarte-menn-2777322.html

Del innlegget

Skrevet av

Helle Stensbak

Samfunnsøkonom og krimforfatter. Lang erfaring fra fagbevegelsen, Forfatterforbundet (nå), Sjeføkonom i YS (7 år), LO-økonom (3 år), tillitsvalgt i NM (4 år), daglig leder og styreleder i RIO (4 år). Undervist i økonomiske fag ved Universitetet i Oslo (3 år). Krimroman på Gyldendal. Spaltist i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.